Vi snakker mye om vinyl, platespillere og stuer med gode høyttalere. Men for mange generasjoner var bilen det stedet der musikken faktisk ble spilt mest. Lange turer til hytta, sommerferier med blandekassetter og radioen som alltid sto på i bakgrunnen har formet musikkvanene til millioner. I veteranbilmiljøet er originalradioen i dag et samleobjekt i seg selv, og den forteller mye om både teknologi og kultur i tiåret bilen ble laget.
De første bilradioene
De første bilradioene kom på 1920- og 1930-tallet, og de var store, dyre og strømkrevende. De brukte radiorør som måtte varmes opp, og strømforsyningen tok gjerne stor plass under dashbordet eller i bagasjerommet. Selve navnet Motorola stammer fra en av de tidlige bilradioene på 1930-tallet, en sammenslåing av «motor» og «victrola». I Europa ble merker som Blaupunkt og senere Becker kjente navn, og en originalradio fra en av disse er i dag ettertraktet blant entusiaster.
Radioene tok i starten bare inn lang- og mellombølge. FM ble vanlig i bilene først flere tiår senere, og overgangen ga et helt annet lydbilde med mindre sus og bedre musikkgjengivelse. For de som var vant til knitrende AM-sendinger, var det en like stor revolusjon som overgangen fra 78-plater til LP.
Da vinylen prøvde seg i bilen
Det høres usannsynlig ut, men på 1950-tallet tilbød Chrysler en egen platespiller for bilen, kjent som Highway Hi-Fi. Den brukte spesielle små plater med svært lav hastighet for å få plass til lengre spilletid, og en konstruksjon som skulle holde stiften i sporet over humper. Systemet ble ingen suksess, men det viser hvor sterkt ønsket om å velge sin egen musikk på farten var allerede da. Interessert i hvorfor vinylen fortsatt fascinerer? Les gjerne om vinyl-renessansen.
8-spor og kassettens gjennombrudd
Fra midten av 1960-tallet kom 8-sporsformatet, spesielt i amerikanske biler. Kassettene var store og hadde et endeløst bånd, og de byttet spor med et hørbart klikk midt i låtene. I Europa ble det likevel kompaktkassetten, lansert av Philips i 1963, som vant. Den var liten, robust og billig, og på 1970- og 1980-tallet ble kassettspilleren nærmest standard i nye biler. Med den kom blandekassetten – kanskje den mest personlige musikkformen som har eksistert.
Kassettradioene utviklet seg raskt. Autoreverse gjorde at du slapp å snu kassetten selv, støyreduksjon ga renere lyd, og avtakbare fronter og kodelås ble svaret på en bølge av radiotyverier. Mange som har kjørt bil på 1980- og 1990-tallet, husker følelsen av å bære radiofronten med seg inn på kafeen.
Når regnes bilen som veteran?
I Norge regnes kjøretøy som er over 30 år gamle gjerne som veterankjøretøy, og for mange samlere er det nettopp bilene fra kassettens storhetstid som nå kommer inn i denne kategorien. Er du usikker på hvor gammel en bil faktisk er, kan du slå opp registreringsnummeret og se dato for første registrering, og om den har passert grensen for veteranbil. Det er nyttig når du skal vurdere om radioen som sitter i bilen kan være original, eller om den er byttet ut senere.
Original eller oppgradert?
Mange veteranbileiere står overfor et valg: Skal den gamle radioen få stå, eller skal den byttes med noe som kan spille musikk fra telefonen? For bilentusiaster er originalitet ofte viktig, og en tidsriktig radio i god stand kan være en del av bilens verdi. Samtidig finnes det i dag radioer med klassisk utseende som skjuler moderne teknologi som Bluetooth og DAB bak en retrofront. Et kompromiss mange velger, er å beholde originalradioen synlig og montere en diskret forsterker eller Bluetooth-mottaker i hanskerommet eller under setet.
Uansett hva du velger: unngå å skjære i et originalt dashbord. Et hull som er laget for en moderne radio, kan ikke repareres uten at det synes, og det påvirker både utseende og verdi. Mange eldre biler har dessuten 6-volts anlegg, og noen har pluss til jord. En moderne radio kobles ikke rett inn i et slikt anlegg uten omformer. Spør gjerne i en veteranbilklubb før du gjør endringer.
Slik tar du vare på kassettspilleren
En gammel kassettspiller trenger litt stell for å fungere godt. Lydhodet og kapstanakselen bør rengjøres med isopropanol og en bomullspinne, slik at båndet ikke tar skade. Gummireimer inne i spilleren tørker ut med årene, og en spiller som drar ujevnt eller spiser bånd, trenger ofte bare nye reimer. Kassettene selv bør oppbevares kjølig, tørt og unna direkte sollys – en bil som står i sola om sommeren er det verste stedet for en samling blandekassetter. Mange av de samme prinsippene gjelder vinyl, og vi har skrevet om forskjellen på vinyl og digital musikk for deg som vil dypere inn i lydbildet.
Radio på hjul i dag
Da Norge slukket FM-nettet for de riksdekkende kanalene i 2017, ble mange eldre bilradioer stående uten de store kanalene. Lokalradioer sender fortsatt på FM mange steder, så en original radio kan fortsatt brukes til noe. For mange veteranbileiere er det uansett ikke radiokanalene som er poenget, men følelsen: å skyve inn en kassett, høre klikket og la musikken fylle en kupé som lukter av gammelt skinn og bensin.
Musikk som tidsmaskin
Bilradioen og kassettspilleren er ikke bare teknikk, de er tidsdokumenter. De viser hvordan vi har hørt på musikk gjennom tiårene, fra de første sprakende sendingene til blandekassetter laget med omhu. Tar du vare på dem, tar du også vare på en del av musikkhistorien – en som fortsatt kan spilles, mens bilen ruller.